Maggot Debridement Therapy.
Dette er så motbydelig og kvalmt og jeg brekker meg bare ved tanken. Noe så utrolig ekkelt! Jeg kan kjenne at de kravler rundt på meg mens de slafser og spiser av kroppen min. Dette er gammelt nytt, og jeg hadde faktisk klart å fortrenge det, men takket være denne artikkelen i VG i dag, ble jeg igjen minnet på det. TUSEN TAKK VG! Larveterapi brukes altså til å rense sår og det er effektivt mot veldig mange bakterier, også gule stafylokokker og det gir få bivirkninger. Larvene som brukes er desinfiserte fluelarver, og de spiser dødt vev, dreper bakterier og fremmer sårheling. Larvene har altså en antibakteriell virkning og stimulerer såret til å gro. Dette er jo helt fantastisk, særlig når man veit at det er et økende problem med multiresistente bakterier. Jeg hadde nok også takket ja til dette tilbudet om det hadde vært abslolutt nødvendig, men jeg er svært svært usikker på mitt eget psykiske velværet etter et samboreskap med disse skapningene. Bare tanken på det får det til å vrenge seg. Mulig det er få fysiske bivirkninger med denne behandlingen, men hva med de psykiske? Jeg har lest intrevjuer med mennesker som har fått larveterapi, og noen av dem sier at de har mareritt om dette i flere år etterpå.
Hadde du gladelig latt disse krypene kravle rundt i kjøttsåret ditt?