Alle veit jo at onsdager er som en liten lørdag, derav navnet lille lørdag (kremt).  Onsdag er akkurat halvveis i arbeidsuka, og dagen passer derfor perfekt til alskens fest og moro. Så i dag feiret vi vår sønns tre års dag med brask og barm, og vi sparte ikke på kruttet for å si det sånn. Når man skal ha skikkelig pølsefest bruker man nemlig ikke pølser fra GILDE, men fra Øivind Karlsen. De koster riktignok tre ganger så mye, men smaker også tilsvarende bedre. I hvert fall om jeg skal tro de som liker pølser. Etter 3 timer med fullt hus og stormende jubel, pølsesnabber, gele og kakesmuler spredd utover mesteparten av huset forsvant gjestene med slipset på snei i det den siste ballongen sprakk med et høyt smell.

Dette er en sang:

ÅÅÅÅÅÅÅ for et leven!
Katten og reven
Kua sprang opp i et tre
En liten hund krøllet seg sammen og lo
DAAAAAAAAAAAAAAAAA
maten løp vekk med en skje!

Alt i alt en strålende dag.

Nå skal jeg slappe av i ro og fred med å lese blogger.

Dersom jeg venter noe særlig lenger med å gå til tannlegen er jeg redd jeg kommer til å ende om med slike tenner som den stakkaren her har. Det hjelper nemlig ikke å pusse tenner morgen, middag og kveld når man tyller i seg slike mengder med cola som jeg gjør. Dessuten så fikk jeg ikke fluor når jeg var liten så tennene mine hadde dårlige forutsetninger fra begynnelsen av, så det er ikke bare min skyld at tennene mine nå er i ferd med å gå i oppløsning.

Det er for dyrt å gå til tannlegen. Det kjennes som en uoverkommelig belastning for økonomien å ta turen til tannlegekontoret. Særlig til tannlegen min. Han finner alltid en haug med hull som jeg slettes ikke har merket noe til, og etter at jeg har vært hos tannlegen min og han liksom har fikset disse hullene så sitter jeg tilbake med tom lommebok og grusom tannverk slik at jeg alltid må tilbake å få ordnet med de nye fyllingene han har puttet i tennene mine. På den måten ender jeg alltid opp med å betale to ganger pr.hull, altså dobbelt opp!  Det er noe som sier meg at jeg kanskje bør finne meg en annen tannlege.

En annen ting som faktisk plager meg litt er at ALLE DE ANDRE, unntatt han på bildet ovenfor, går rundt og gliser med kritthvite tenner, mens mine er mer naturfarget. Det synes jeg faktisk er skikkelig flaut og jeg synes til og med det er skrekkelig urettferdig! Og dette synes jeg enda jeg veit at det er et fille problem som ikke betyr noen verdens ting i den store sammenhengen og enda jeg veit at tennene mine har akkurat den fargen tenner skal ha. Gul.  Det hjelper derimot ikke det spor når ALLE ANDRE ikke har den fargen som tenner skal ha. Hvit.  I denne saken så vil jeg faktisk være som ALLE ANDRE!

Jeg tørr ikke kjøpe meg hjemmebleking. Det er jeg altfor pysete til. Jeg er overbevist at om jeg gjør det kommer det helt sikkert til å skje noe galt. Da kommer jeg garantert til å ende opp med lignede stubber som stakkaren på bilde ovenfor har. Så jeg får vel gå her med mine naturfargede tenner en stund til, og heller bruke pengene på å få fikset den jekselen som skulle vært fikset for over ett år siden. Prioriteringer kalles det.  Lurer på hva annet jeg må velge bort for å få råd til den tannlegeturen…

Et par av de viktigste egenskapene jeg ønsker å utvikle hos barna mine er å akseptere tingenes tilstand og å aldri gi opp. En selvmotsigelse i seg selv vil mange kanskje si, men det mener ikke jeg. Tygg litt på den.

Dette gjelder i alt fra å lære seg å knytte skolisser, pugge til en vanskelig prøve på skolen eller å takle andre vonde problemer som kan oppstå på livets vei. Jeg tror nemlig at om man har denne egenskapen står man bedre rustet til å takle hva det enn måtte være som livet kan finne på å by deg senere.

Jeg veit at når det røyner på som værst så er dette en dårlig klisjè, men det er faktisk i motbakke det går oppover. Og til syvende og sist er det èn ting som gjelder i dette livet: Vi har fri vilje. Vi velger selv hvilken tilstand vi vil leve vårt liv i. Vi er selv ansvarlig for vår egen lykke, og på den ene eller andre måten så finnes det en vei dit for oss alle sammen. Det gjelder bare å finne den som passer for deg, men gir du opp finner du den aldri.

Jeg har i min korte karriere som hobby blogger kommet over noen få blogger som jeg stadig vender tilbake til. En av disse er bloggen til Murmeluppa.  I dag hadde hun lagt ut denne filmsnutten av den fantastisk motiverende Nick Vujicic. Han bruker 2 minutter på å si deg noe av det viktigste du kan lære deg i livet.
Jeg har ingentig å tilføye.

I dag pakket jeg caravellen og tok med meg nesten alle guttene, og alle jentene og dro av gårde til en deilig strand som jeg elsker å besøke. Min kjære mann som engang i tiden skrøt på seg å være en svoren friluftsmann glimret som vanlig med sitt fravær også ved denne utflukten. Den løgneren! Minstekravet for å kunne kalle seg friluftsmann er minimum en overnatting i telt pr år, en krabbefisketur om sommeren, et par ferskvannsfisketurer om sommeren, blåbærplukking om høsten og/eller seljefløytespikking om våren. Siden minstekravet ennå ikke er innfridd kvalifiserer han derfor dessverre ikke til tittelen friluftsmann. Makan til kæll! Tenk å finne på å si noe sånt bare for å få meg på kroken?!, -han visste nemlig at jeg ikke var noen cafèmamma og at han måtte prøve å være litt lik meg om han skulle ha sjangs.  Sniken.

I dag har JEG og barna derfor altså vært ved sjøen, alene…som vanlig. Jeg elsker sjøen, i hvert fall så lenge jeg kan være ved den, eller på den og ikke i den. Dette henger nok sammen med min noe overdrevne hai skrekk.

All solen jeg har fått i dag virker på meg som det renest anti depressiva, og humøret har som en direkte følge av dagens overdosedose sol steget til himmelske høyder. I kveld skal jeg kose meg med friluftsmannen min og i natt skal jeg sove veldig mye bedre enn i går.

Maggot Debridement Therapy.
Dette er så motbydelig og kvalmt og jeg brekker meg bare ved tanken. Noe så utrolig ekkelt! Jeg kan kjenne at de kravler rundt på meg mens de slafser og spiser av kroppen min. Dette er gammelt nytt, og jeg hadde faktisk klart å fortrenge det, men takket være denne artikkelen i VG i dag, ble jeg igjen minnet på det. TUSEN TAKK VG! Larveterapi brukes altså til å rense sår og det er effektivt mot veldig mange bakterier, også gule stafylokokker og det gir få bivirkninger. Larvene som brukes er desinfiserte fluelarver, og de spiser dødt vev, dreper bakterier og fremmer sårheling. Larvene har altså en antibakteriell virkning og stimulerer såret til å gro. Dette er jo helt fantastisk, særlig når man veit at det er et økende problem med multiresistente bakterier. Jeg hadde nok også takket ja til dette tilbudet om det hadde vært abslolutt nødvendig, men jeg er svært svært usikker på mitt eget psykiske velværet etter et samboreskap med disse skapningene. Bare tanken på det får det til å vrenge seg. Mulig det er få fysiske bivirkninger med denne behandlingen, men hva med de psykiske? Jeg har lest intrevjuer med mennesker som har fått larveterapi, og noen av dem sier at de har mareritt om dette i flere år etterpå.
Hadde du gladelig latt disse krypene kravle rundt i kjøttsåret ditt?

Jeg er så glad i dag… mannen min har bursdag og gratulasjoner taes i mot med den største takknemmelighet og vil videreformidles til bursdagsbarnet fortløpende. I dag blir han fantastiske 35 år!
Mange vil nok kanskje tro at dagen skal feires med brask og bram, men den gang ei. Her tar vi det pent og rolig, med en høyst ordinær pølsefest.
Omtenksom som jeg er ble gaven til minijubilanten kjøpt inn i går ettermiddag, på impuls. Med fem unger på slep dro jeg som vanlig av gårde i siste liten i god tro om å finne en virkelig meningsfull, passende og fin gave til den store dagen.
Jeg må si jeg nærmest gråt av glede, og kunne ikke tro min egen flaks, da jeg utrolig nok fant noe som fylte alle kriteriene nevnt ovenfor.
Det passet så utrolig bra.
Det er nemlig slik at mannen min gjør gjentatte forsøk , sammen med barna, på å presse meg til å lage en bestemt type matrett. Jeg er på min side er standhaftig og stritter i mot, da jeg mener jeg allerede bidrar med langt mer enn hva som kan forventes ut i fra min stillings instruks som husmor. Det er ikke noe alternativ at mannen min kan lage denne maten selv, da han absolutt ikke under noen omstendigheter lager mat. Det eneste han bidrar med på kjøkkenet er steiking av vafler, samt laging av en og annen sjokoladepudding i ny og ne.
Så i dag får han en fantastisk gave fra meg og ungene bestående av et glass blåbærsyltetøy, en stk. pannekake oppskrift samt et pannekakejern.

GRATULERER MED DAGEN ELSKLINGEN MIN.

P. s Gleder meg til pannekaker