som jeg ville vise fram til Trine..men jeg synes den er veldig fiiin..og det må jeg jo siden jeg har den på èn vegg i stua mi…. Jeg synes oftest det er veldig mye finere å tapetsere enn å male en vegg…det finnes så uuutrolig mange fine tapeter. Hvit er en undervurdert farge, og den er perfekt som base for den får alle andre farger til å SKINNE, og jeg elsker farger, farger er bra for det meste, og jeg synes man generelt burde bruke mer farger rundt seg.

Alle veit jo at onsdager er som en liten lørdag, derav navnet lille lørdag (kremt).  Onsdag er akkurat halvveis i arbeidsuka, og dagen passer derfor perfekt til alskens fest og moro. Så i dag feiret vi vår sønns tre års dag med brask og barm, og vi sparte ikke på kruttet for å si det sånn. Når man skal ha skikkelig pølsefest bruker man nemlig ikke pølser fra GILDE, men fra Øivind Karlsen. De koster riktignok tre ganger så mye, men smaker også tilsvarende bedre. I hvert fall om jeg skal tro de som liker pølser. Etter 3 timer med fullt hus og stormende jubel, pølsesnabber, gele og kakesmuler spredd utover mesteparten av huset forsvant gjestene med slipset på snei i det den siste ballongen sprakk med et høyt smell.

Dette er en sang:

ÅÅÅÅÅÅÅ for et leven!
Katten og reven
Kua sprang opp i et tre
En liten hund krøllet seg sammen og lo
DAAAAAAAAAAAAAAAAA
maten løp vekk med en skje!

Alt i alt en strålende dag.

Nå skal jeg slappe av i ro og fred med å lese blogger.

Dersom jeg venter noe særlig lenger med å gå til tannlegen er jeg redd jeg kommer til å ende om med slike tenner som den stakkaren her har. Det hjelper nemlig ikke å pusse tenner morgen, middag og kveld når man tyller i seg slike mengder med cola som jeg gjør. Dessuten så fikk jeg ikke fluor når jeg var liten så tennene mine hadde dårlige forutsetninger fra begynnelsen av, så det er ikke bare min skyld at tennene mine nå er i ferd med å gå i oppløsning.

Det er for dyrt å gå til tannlegen. Det kjennes som en uoverkommelig belastning for økonomien å ta turen til tannlegekontoret. Særlig til tannlegen min. Han finner alltid en haug med hull som jeg slettes ikke har merket noe til, og etter at jeg har vært hos tannlegen min og han liksom har fikset disse hullene så sitter jeg tilbake med tom lommebok og grusom tannverk slik at jeg alltid må tilbake å få ordnet med de nye fyllingene han har puttet i tennene mine. På den måten ender jeg alltid opp med å betale to ganger pr.hull, altså dobbelt opp!  Det er noe som sier meg at jeg kanskje bør finne meg en annen tannlege.

En annen ting som faktisk plager meg litt er at ALLE DE ANDRE, unntatt han på bildet ovenfor, går rundt og gliser med kritthvite tenner, mens mine er mer naturfarget. Det synes jeg faktisk er skikkelig flaut og jeg synes til og med det er skrekkelig urettferdig! Og dette synes jeg enda jeg veit at det er et fille problem som ikke betyr noen verdens ting i den store sammenhengen og enda jeg veit at tennene mine har akkurat den fargen tenner skal ha. Gul.  Det hjelper derimot ikke det spor når ALLE ANDRE ikke har den fargen som tenner skal ha. Hvit.  I denne saken så vil jeg faktisk være som ALLE ANDRE! 

Jeg tørr ikke kjøpe meg hjemmebleking. Det er jeg altfor pysete til. Jeg er overbevist at om jeg gjør det kommer det helt sikkert til å skje noe galt. Da kommer jeg garantert til å ende opp med lignede stubber som stakkaren på bilde ovenfor har. Så jeg får vel gå her med mine naturfargede tenner en stund til, og heller bruke pengene på å få fikset den jekselen som skulle vært fikset for over ett år siden. Prioriteringer kalles det.  Lurer på hva annet jeg må velge bort for å få råd til den tannlegeturen…

Det var dette filmteamet oppgav som grunn da denne reklamefilmen ble kansellert for noen år siden. Om du følger nøye med vil du kanskje se at det skjer noe veldig rart med lyset i filmen. Det var vel omtrent slik teksten lød som fulgte med denne snutten som gikk som en farsott på nett for noen år siden. Selv om jeg har sett den før fikk jeg meg allikevel et skikkelig støkk ved gjensynet nå i kveld. Grøss og gru! Ganske gøy å rydde på YouTube kontoen egentlig, finner så mye rart.

Teori er når man vet alt og ingenting stemmer.
Praksis er når alt stemmer og ingen vet hvorfor.
Hos meg blir teori og praksis forent.
Ingenting stemmer og inget vet hvorfor.

Jeg skal her nevne et eksempel.  Man veit at en voksent menneske trenger ca. 7-8 timer søvn pr.natt.  Får man det, vil søvnen ha en helbredene, forebyggende og gjenoppbyggende virkning på flere områder, for når vi sover skjer det nemlig mange ting i kroppen som sørger for å holde oss sunne og friske.  For eksempel viser flere studier at søvn og humør henger uløselig sammen.  Om man ikke sover nok vil man på lengre sikt komme i dårlig humør.  Lite søvn git kort lunte, man blir nærtagende, sur og tverr.  Ja man blir rett og slett en GRINEBITTER!

Da lurer jeg på hvordan det kan ha seg at jeg, som sover kanskje 2-3 timer sammenhengende hver natt, er familiens MUNTRASJONRÅD, mens min mann, som sover 10-12 timer sammenhengende hver kveld/natt, fungerer som familiens UTRIVELIGHETSKONSULENT!?

Kan man få lystgass på blå resept?  Eller kanskje et smilekurs?

I cant remember anything
Cant tell if this is true or dream
Deep down inside I feel to scream
This terrible silence stops me

Now that the war is through with me
Im waking up I can not see
That there is not much left of me
Nothing is real but pain now

Hold my breath as I wish for death
Oh please god,wake me

Back in the womb its much too real
In pumps life that I must feel
But cant look forward to reveal
Look to the time when Ill live

Fed through the tube that sticks in me
Just like a wartime novelty
Tied to machines that make me be
Cut this life off from me

Hold my breath as I wish for death
Oh please god,wake me
Now the world is gone Im just one
Oh god,help me hold my breath as I wish for death
Oh please God help me

Darkness imprisoning me
All that I see
Absolute horror
I cannot live
I cannot die
Trapped in myself
Body my holding cell

Landmine has taken my sight
Taken my speech
Taken my hearing
Taken my arms
Taken my legs
Taken my soul
Left me with life in hell

Et par av de viktigste egenskapene jeg ønsker å utvikle hos barna mine er å akseptere tingenes tilstand og å aldri gi opp. En selvmotsigelse i seg selv vil mange kanskje si, men det mener ikke jeg. Tygg litt på den.

Dette gjelder i alt fra å lære seg å knytte skolisser, pugge til en vanskelig prøve på skolen eller å takle andre vonde problemer som kan oppstå på livets vei. Jeg tror nemlig at om man har denne egenskapen står man bedre rustet til å takle hva det enn måtte være som livet kan finne på å by deg senere.

Jeg veit at når det røyner på som værst så er dette en dårlig klisjè, men det er faktisk i motbakke det går oppover. Og til syvende og sist er det èn ting som gjelder i dette livet: Vi har fri vilje. Vi velger selv hvilken tilstand vi vil leve vårt liv i. Vi er selv ansvarlig for vår egen lykke, og på den ene eller andre måten så finnes det en vei dit for oss alle sammen. Det gjelder bare å finne den som passer for deg, men gir du opp finner du den aldri.

Jeg har i min korte karriere som hobby blogger kommet over noen få blogger som jeg stadig vender tilbake til. En av disse er bloggen til Murmeluppa.  I dag hadde hun lagt ut denne filmsnutten av den fantastisk motiverende Nick Vujicic. Han bruker 2 minutter på å si deg noe av det viktigste du kan lære deg i livet.
Jeg har ingentig å tilføye.

I dag pakket jeg caravellen og tok med meg nesten alle guttene, og alle jentene og dro av gårde til en deilig strand som jeg elsker å besøke. Min kjære mann som engang i tiden skrøt på seg å være en svoren friluftsmann glimret som vanlig med sitt fravær også ved denne utflukten. Den løgneren! Minstekravet for å kunne kalle seg friluftsmann er minimum en overnatting i telt pr år, en krabbefisketur om sommeren, et par ferskvannsfisketurer om sommeren, blåbærplukking om høsten og/eller seljefløytespikking om våren. Siden minstekravet ennå ikke er innfridd kvalifiserer han derfor dessverre ikke til tittelen friluftsmann. Makan til kæll! Tenk å finne på å si noe sånt bare for å få meg på kroken?!, -han visste nemlig at jeg ikke var noen cafèmamma og at han måtte prøve å være litt lik meg om han skulle ha sjangs.  Sniken.

I dag har JEG og barna derfor altså vært ved sjøen, alene…som vanlig. Jeg elsker sjøen, i hvert fall så lenge jeg kan være ved den, eller på den og ikke i den. Dette henger nok sammen med min noe overdrevne hai skrekk.

All solen jeg har fått i dag virker på meg som det renest anti depressiva, og humøret har som en direkte følge av dagens overdosedose sol steget til himmelske høyder. I kveld skal jeg kose meg med friluftsmannen min og i natt skal jeg sove veldig mye bedre enn i går.

Kvinner finnes i alle tenkelige og utenkelige farger, fasonger og former. Det finnes så mange varianter av arten at det burde være noe for enhver smak. Dette var en liten digresjon fra det jeg egentlig skulle fortelle om :D

I dag har jeg kost meg stort  med mye vanvittig underholdene lesestoff som jeg tilfeldigvis ramlet over mens jeg satt og surfet på nettet.  Det er fantastisk så mange fascinerende mennesker som finnes der ute.  Blant annet så fant jeg “The Tiger Cave”, som gir oss et innblikk i en frimodig kvinnes liv og tanker.  Innleggene er kanskje litt lange, men vel verdt å lese om man ønsker å utvide sine perspektiver ytterligere, denne jenta kan nemlig tross sin unge alder nemlig lære oss en ting, kanskje til og med to!

Kos dere.

(bildet har ingenting med den omtalte personens blogg å gjøre)

Maggot Debridement Therapy.
Dette er så motbydelig og kvalmt og jeg brekker meg bare ved tanken. Noe så utrolig ekkelt! Jeg kan kjenne at de kravler rundt på meg mens de slafser og spiser av kroppen min. Dette er gammelt nytt, og jeg hadde faktisk klart å fortrenge det, men takket være denne artikkelen i VG i dag, ble jeg igjen minnet på det. TUSEN TAKK VG! Larveterapi brukes altså til å rense sår og det er effektivt mot veldig mange bakterier, også gule stafylokokker og det gir få bivirkninger. Larvene som brukes er desinfiserte fluelarver, og de spiser dødt vev, dreper bakterier og fremmer sårheling. Larvene har altså en antibakteriell virkning og stimulerer såret til å gro. Dette er jo helt fantastisk, særlig når man veit at det er et økende problem med multiresistente bakterier. Jeg hadde nok også takket ja til dette tilbudet om det hadde vært abslolutt nødvendig, men jeg er svært svært usikker på mitt eget psykiske velværet etter et samboreskap med disse skapningene. Bare tanken på det får det til å vrenge seg. Mulig det er få fysiske bivirkninger med denne behandlingen, men hva med de psykiske? Jeg har lest intrevjuer med mennesker som har fått larveterapi, og noen av dem sier at de har mareritt om dette i flere år etterpå.
Hadde du gladelig latt disse krypene kravle rundt i kjøttsåret ditt?

Var du blant de 700 000 000 som fikk med deg dette den gangen den gikk som en farsott i cyber space? Visst ikke gikk du virkelig glipp av noe! Denne herlige mannen fortjener å bli husket! Satt og ryddet på YouTube kontoen i kveld og fant denne langt bak i favoritt listen min. En skikkelig glad låt takket være denne fantastiske mannen. Gary Brolsma

Jeg er så glad i dag… mannen min har bursdag og gratulasjoner taes i mot med den største takknemmelighet og vil videreformidles til bursdagsbarnet fortløpende. I dag blir han fantastiske 35 år!
Mange vil nok kanskje tro at dagen skal feires med brask og bram, men den gang ei. Her tar vi det pent og rolig, med en høyst ordinær pølsefest.
Omtenksom som jeg er ble gaven til minijubilanten kjøpt inn i går ettermiddag, på impuls. Med fem unger på slep dro jeg som vanlig av gårde i siste liten i god tro om å finne en virkelig meningsfull, passende og fin gave til den store dagen.
Jeg må si jeg nærmest gråt av glede, og kunne ikke tro min egen flaks, da jeg utrolig nok fant noe som fylte alle kriteriene nevnt ovenfor.
Det passet så utrolig bra.
Det er nemlig slik at mannen min gjør gjentatte forsøk , sammen med barna, på å presse meg til å lage en bestemt type matrett. Jeg er på min side er standhaftig og stritter i mot, da jeg mener jeg allerede bidrar med langt mer enn hva som kan forventes ut i fra min stillings instruks som husmor. Det er ikke noe alternativ at mannen min kan lage denne maten selv, da han absolutt ikke under noen omstendigheter lager mat. Det eneste han bidrar med på kjøkkenet er steiking av vafler, samt laging av en og annen sjokoladepudding i ny og ne.
Så i dag får han en fantastisk gave fra meg og ungene bestående av et glass blåbærsyltetøy, en stk. pannekake oppskrift samt et pannekakejern.

GRATULERER MED DAGEN ELSKLINGEN MIN.

P. s Gleder meg til pannekaker

Det er vondt når hjertet ditt bærer på en kjærlighet som ikke kan bli oppfylt. Man går rundt som i en boble og fantaserer om hvor fint alt kunne blitt om livssituasjonen bare hadde vært litt annerledes. Jeg kan ikke følge mitt hjerte i denne saken, det er flere enn meg selv å ta hensyn til. Det gjør vondt.  Jeg sovner hver natt med et ubeskrivelig savn og våkner om morgenen hver dag med en lengsel som spiser meg opp fra innsiden. Vi hadde passet perfekt sammen, og jeg tror ikke jeg klarer å få ro før drømmen min er blitt til virkelighet. Jeg har lovet mannen min å slutte mange ganger, jeg har fått så mange andre før, og han synes ikke at det er verdt det.  At det koster for mye.

Men jeg veit ikke om jeg klarer å la være nå som jeg veit at en ny kjærlighet finnes der ute igjen…

Vær snill å se på denne siden så forstår dere hva jeg mener

Dette er en enkel test som alle kan gjennomføre.  Alt man trenger å gjøre er å finne et et sted man kan spre det ut på og siden er det bare å legge seg ned å vente på reaksjonene.

I forbindelse med en artikkel i VG, eller DAGBLADET, husker ikke, skrev jeg i opplysningsøyemed en post på gammelbloggen min om klitoris. Faktisk så skrev jeg to poster på bloggen min. Jeg fikk vanvittig med respons på disse postene, med over 600 lesere på den ene dagen og omtrent det samme dagen etter, i hvert fall om man skal tro boligg-listen. Helt utrolig! De gamle postene mine har jeg dessverre fjernet fra cyber space så de er ikke tilgjengelige for allmuen lenger. Derimot synes jeg det er på sin plass at dette fantastisk beskrivende bilde fortsatt får sveve rundt der ute da jeg vet fra sist gang at det norske folks kunnskaper på dette området dessverre er minimale. Dersom man ønsker ytterligere informasjon om denne kjertelens anatomi og funksjon, kan jeg anbefale at man klikker seg inn på KLITORIS.NO.

Nå gjenstår det å se om denne testen, med å legge en post om klitoris på nett, drar like mange folk til bloggen som sist gang.

Det er noen år siden jeg sluttet og røyke.  Heldigvis.  Den lasten er jeg glad jeg er kvitt.  Røyk er noe dritt.  Nå som jeg ikke røyker selv er jeg blitt helt anti røyk.  Jeg klarer ikke være sammen med folk som røyker.  De stinker.  Jeg blir kvalm, og jeg synes det ser helt teit ut å sitte å suuuge på den dustete pinnen mens man forvinner i en sky av røyk der man sitter, eller står.  Jeg røyka så mye på slutten at jeg klarte ikke gjøre noen ting uten røyk.  Jeg hadde til og med et askebeger plassert ved siden av komfyren der hvor jeg står og lager mat.  Jeg rørte i sausegryta med sneipen i kjeften, jeg røyka på senga, jeg røyka i dusjen, ja jeg røyka overalt! - hele tiden. 

Noe så flaut å tenke tilbake på nå!  Men det var ikke det jeg skulle skrive om.  Jeg har nemlig en annen forferdelig last.  Sjokolade.  Jeg tror jeg er mer avhengig av sjokolade enn det jeg noen gang var av røyk, om det er mulig.  Jeg spiser sjokolade hele tiden.  Jeg spiser sjokolade når jeg lager mat, jeg gomler sjokolade mens jeg rører i sausegryta, jeg spiser sjokolade i senga, jeg spiser sjokolade i dusjen, ja jeg spiser sjokolade overalt! -hele tiden.  Jeg har det omtrent på samme måten med coca cola.  Cola og sjokolade.  Jeg bare MÅ ha det.

Mat derimot, kan jeg klare meg uten i dagevis.  Det sier seg på en måte selv at dette ikke er videre bra for helsa mi.  Jeg klarte å slutte å røyke uten problem, hvorfor kan jeg ikke kutte sjokolade og cola?

Når jeg har vært gravid har jeg gått ned 15-20 kg bare ved å kutte cola og sjokolade og spise vanlig mat.  Alle andre går opp, mens jeg går ned.  Etter jeg har født ungen går jeg opp i vekt igjen.  Når jeg ammer går jeg opp, da alle andre går ned.

Hva i heite huleste er galt med meg?

Dette er fra en ferie fra før vi begynte å dokumentere turene i feriedagboka vår og det var noen år siden denne episoden så jeg husker ikke detaljene fra den ferien så godt, men den beviser vel kanskje at en del fakta som hevdes om mannen muligens ikke har så god rot i virkeligheten som det vi kvinner liker å påstå.

Dette var da altså på en av våre mange turer rundt om i Norges land. På disse turene havner vi av en eller annen grunn veldig ofte innom Rjukan. Denne gangen, siden vi var uten barn, bestemte vi oss for å bestige, skal man tro reklamen; Norges vakreste fjell. Gaustatoppen.

Vi hadde tatt den turen før, og det fristet til gjentakelse. Det er en utrolig deilig følelse å bestige en tind. At man kan se så langt som det man gjør så høyt oppe er et helt lite mirakel i seg selv synes jeg. Jeg mener å huske at i ordinært rusletempo så er det omtrentlig en fire timers tur opp, litt raskere ned. Men det kan hende jeg husker feil, bortsett fra at det er raskere ned enn opp. Det er alltid raskere ned enn opp av en eller annen grunn.

Det var deilig vær og god sikt og vi ruslet i vei slik vi pleier. Jeg la ikke merke til at det var noe spesielt med mannen min men syntes kanskje at han svettet litt mye, pratet litt lite og tok seg et par pauser mer enn ellers. Vel opp på toppen, gjorde han et iherdig forsøk på å legge seg ned i en litt merkelig forkrøplet stilling. Han kom med noen grynt, han var våt av svette, han holdt seg litt i siden, og ansiktsfargen hans var litt gråere enn bakgrunnsfargen på denne siden her. Jeg ble litt engstelig da, for jeg veit at mannen min sjelden sier au med mindre han har hatt en døden nær opplevelse. Dette var noen år før jeg visste det fantes en heis opp til toppen av fjellet, som vi helt sikkert hadde fått brukt i et nødstilfelle hvilket jeg jo skjønte at dette muligens var Ikke hadde jeg lyst til at han skulle bli hentet ut av helikopter så for å slippe å måtte gå hele veien ned alene sa jeg til mannen min noe sånt som at: ”du har vel ikke så vondt siden du har gått helt opp hit uten å si noe”, – også gikk vi ned igjen.

Da vi kom ned til teltet, krabba han inn under duken mer eller mindre bevisstløs, mens jeg satt utenfor og kjedet meg mens jeg knagde knoker og lurte på hva som gikk av mannen min. Etter en stund våknet han, og gikk ut for å presse pess ut av pe**en, som vi så fint sier her vi bor. Normalt pleier dette å ta en stund, men denne gangen var han raskt tilbake. Han ville jeg skulle bli med bort å se på! Se på? Hadde ikke lyst men blei med allikevel. Jeg var ikke helt sikker på hva han ville, om han skulle vise fram hvor langt han kunne få strålen til å gå eller hva det var, men da jeg så hva han pissa ut, da skjønte jeg hvorfor han hadde bedt meg med som tilskuer. Han pissa ikke blankt, ikke gult ikke engang oransje eller rødt. Han pissa SVART!
Han spurte meg: “er dette helt normalt eller?”, I det sekund tok jeg kommando over situasjonen, umyndiggjorde min mann og fra da av gikk det vel sånn ca. 30 minutter så var han lagt inn på sjukehus gitt, hvor han ble tildelt en passelig god seng samt morfin i store nok doser til å få en festlig lørdagskveld.
Jeg måtte luske slukøret tilbake til teltet i mørket. Og det er ikke bare bare når man er mørkeredd skal jeg si dere.

Noen dager senere satt vi hjemme i sofaen igjen og så var ferien slutt for denne gang.

Moralen i denne historien, om det er noen, må være at kvinner må slutte å si at mannen er en pysete liten sak som ikke tåler noen ting, at de klager og syter og holder på å dø bare de blir litt forkjøla, for jeg mistenker at det muligens ikke er helt rettferdig ovenfor mannen og hevde noe slikt. Jeg veit ikke hvordan det er å ha nyrestein, men noen kvinner som har hatt både det og født barn, har sammenlignet de to og uttalt at smertene er omtrentlig like.
Jeg kan med hånden på hjertet si at jeg hadde i hvert fall ikke besteget Gaustatoppen med rier og det som verre er, hadde du?

(Legg merke til det røde hjertet på bildet, der er det en liten hvit prikk. Det er den ène steinen han pissa ut!)

For ente gang skal jeg nå prøve å få bloggurat til å funke. Ikke nødvendigs vis fordi det er så veldig viktig å være med der, men jeg er slik laget at om jeg ikke får til en ting så blir det nærmest som en besettelse for meg å få det til å funke. Jeg MÅ få det til!
Som et ledd i dette skal jeg nå derfor bevise i bloggen at jeg følger instruksjonene til punkt og prikke….ihvertfall så mener jeg selv at jeg gjør det. Kanskje noen kan se hva jeg gjør feil?
Første instruksjon:
1.Bevise at det er din blogg (skriv en link i et blogginnlegg)
Link til en spesiell adresse i et vanlig innlegg i bloggen din (ikke i sidefeltet):

Jeg har forresten presentert bloggen min på Bloggurat.
 

Såvidt jeg kan forstå så har jeg gjort det nå.

Andre instruksjon
2.Pinge Bloggurat
Registrere forsiden på bloggen din slik at Bloggurat finner det du skriver og linker.
Her er beviste på at jeg har gjort nettopp det..
Takk!
Din ping er mottatt.
Tredje instruksjon
Besøksteller – Bli med på topplistene!
Lim inn denne koden i sidefeltet i bloggen din! (ja den har jeg redigert bort fra her da…)
Men om du ser på sidefeltet så ser du at jeg har limt koden i sidefeltet.
At jeg muligens har null lesere skal jeg alltids overleve selv om jeg må innrømme at det er litt sårt, MEN når jeg prøver å logge meg inn på min blogg på bloggurat så får jeg opp denne meldingen:

Bloggurat har ikke funnet registreringslinken i en norsk blogg ennå
Link til registreringslinken i et vanlig innlegg i bloggen din (ikke i sidefeltet):

Og det skjønner jeg ikke.

Noe annet jeg ikke skjønner er blogglisten. Jeg lurer på hvorfor postene mine plutselig ikke blir registrert lenger? Er ikke det litt veldig rart?
Og den søte lille twitter fuglen som jeg synes er så fin å ha på siden min, hvorfor teller ikke den? Jeg har faktisk fem følgere og ikke fire som den påstår.
Skjønner ikke noen ting jeg.
Er det noen som kan få meg til å skjønne hva alt dette betyr?

I dag har jeg vært på tur med de to minste barna.  Da vi skulle hjem bestemte jeg meg for å ta en annen vei enn den vi opprinnelig kom.  En hyggelig snarvei som det var lenge siden jeg hadde gått. Jeg tok derfor med meg min treåring og baby og gikk løs på dette terrenget: 

med denne:

 Nå ser det kanskje ut som om dette er to umulige kombinasjoner men til tross for at det tok mer en dobbelt så lang tid som jeg hadde kalkulert med på forhånd  og at jeg måtte bære babyen mesteparten av veien mens jeg halte og dro monsteret av en vogn etter meg samtidig som jeg innbitt prøvde å holde prolapsen i sjakk så kom vi oss alle faktiskt helskinnet gjennom løypen!

Utrolig nok!

Alt i alt hadde vi en deilig dag.

Nei, jeg er nok ingen Cafèmamma.

Jenter blir i mange samfunn sett på som mindre verdt enn gutter. Resultatet av denne kjønnsdiskrimineringen er blant annet at færre jenter overlever de første årene, går på skole og de giftes bort mens de ennå er barn. Mange jenter har ikke de samme mulighetene som gutter, bare på grunn av at de er jenter. Plan International utgir årlige Jenterapporten som kartlegger jenters situasjon og levekår; sett i lys av FNs tusenårsmål. I forbindelse med lanseringen i år har Plan Norge en jentekampanje, for å sette fokus på jenters situasjon i Sør.

Jeg har gitt mitt ansikt til Plans jentekampanje og fått et rosa et tilbake

Bli med på å gjøre budskapet kjent for så mange som mulig.  Gi ditt ansikt du også.